Buss til Hvitsten og Drøbak

I 1920-årene ble det satt i gang en rekke bilruter i Norge. Hvitsten var et av stedene som fikk sin bilrute på denne tiden. 

I 1923 startet Alf Finstad Kjos en bilrute mellom Vestby og Drøbak via Hvitsten. Kjos var tilknyttet Drøbak Bilcentral, og kjørte fram til 1930 også rutebiler på strekningen mellom Kristiania (fra 1925 Oslo) og Drøbak. Kjos kjørte også rutebil mellom Oslo og Son på denne tiden. Ruta til Hvitsten stod ikke en gang oppført i Rutebok for Norge de første årene. Den gang hadde man båtene ”Oscarsborg I” og ”Alpha” som anløp Hvitsten, så mye av transportbehovet var dekket. Først i 1929 ble rutetidene for bilruta Vestby-Hvitsten-Drøbak trykket i Rutebok for Norge. På Vestby stasjon krysset både morgentogene og ettermiddagstogene mellom Oslo og Halden, og rutebilen korresponderte med disse togene. I 1930 overtok Kolbjørn Svendsen som overtok driften av denne ruta. Etter hvert overtok Oscar Jørgensen. Disse rutebileierne holdt til i Drøbak, som var utgangspunktet for bilruta. Daglig ble det kjørt tre avganger Drøbak-Hvitsten-Vestby og tilbake. I tillegg ble det søndag kveld kjørt en sen avgang som korresponderte med siste tog som stanset på Vestby stasjon. Da var man framme i Hvitsten ca kl 1 om natten. Med enkelte mindre justeringer ble dette ruteopplegget kjørt fram til 1940. Mellom Hvitsten og Drøbak kostet billetten en krone. Fra Hvitsten til Vestby var prisen 75 øre, mens en billett mellom Vestby og Drøbak kostet kr. 1,50. 

Asle Huseby 

I 1938 ble ruta overtatt av Asle Huseby som holdt til i Drøbak. Huseby hadde bare en buss. I følge det som er blitt fortalt var denne bussen liten og smal, og hadde kun tre seter i bredden. Dette var fordi veiene til Hvitsten og Drøbak var mye smalere på den tiden enn i dag. Trolig hadde bussen ca 25-30 sitteplasser. Dieselmotorer var ikke særlig vanlig i busser og lastebiler før etter krigen, og høyst sannsynlig hadde bussen bensinmotor. Stort sett var det Asles bror Bjarne Huseby som kjørte bussen. Huseby kjørte i samtrafikk med NSB, og man kunne kjøpe gjennomgående billetter Hvitsten-Oslo. I 1940 var prisen for en slik billett kr. 2,90 en vei, og kr. 4,70 tur og retur. Mellom Vestby og Hvitsten ble også post fraktet med bussen. Under 2. verdenskrig oppstod mangel på bensin, og reservedeler var vanskelig å skaffe. Under krigen da det var mangel på bensin, ble de aller fleste motorkjøretøyer utstyrt med gassgeneratorer. Ved ufullstendig forbrenning av småved eller trekull i gassgeneratoren ble det dannet en svært brennbar gass, også kalt vedgass, som erstattet bensin. Motorene gikk mye tregere med slik gass, og ble mye fortere slitt. Det er rimelig å anta at Husebys buss var utstyrt med en slik gassgenerator i krigsårene. Det var rasjonering av bensin i flere år etter krigen, så vi skal ikke se bort fra at bussen var utstyrt med gassgenerator også de første årene etter frigjøringen. Gjennom de første krigsårene ble det kjørt to daglige turer på ruta alle dager. Mot slutten av krigen ble ruta innstilt på helligdager, i likhet med så godt som all annen rutebiltrafikk i Norge. 

Schau overtar 

I 1948 ble ruta Vestby-HvitstenDrøbak overtatt av Jørgen Schau fra Vestby. Norge hadde et stort behov for gjenreising etter krigen, og det var begrenset mengde utenlandsk kapital til rådighet. Myndighetene fryktet at kjøp av biler ville forbruke mye utenlandsk kapital. Det var derfor rasjonering på biler, slik at kun de som hadde et stort transportbehov som ikke kunne dekkes på annen måte fikk tillatelse til å kjøpe bil. Folk flest var henvist til å bruke offentlige kommunikasjoner når de skulle reise. 

Etter at Schau overtok, ble det kun kjørt en daglig avgang til Drøbak om formiddagen. Bussen hadde et opphold i Drøbak før den returnerte til Hvitsten og Vestby tidlig om ettermiddagen. De øvrige avgangene kjørte kun mellom Vestby og Hvitsten. Alle bussene korresponderte med tog på Vestby stasjon. Også Schau hadde gjennomgående billetter for tog og buss, og i 1954 var prisen 5 kroner for en billett med tog til Vestby og buss videre til Hvitsten, eller motsatt vei. Noen av avgangene ble kjørt Drøbakveien over Galby til Hvitsten. Etter at Strandveien ble forbundet med Hauerveien, ble noen av avgangene kjørt over Berg og Hauger den ene veien. Det var også vanlig at stykkgods ble sendt med rutebiler i Norge før i tiden. På Vestby stasjon ble varer lastet om mellom tog og buss. Brød og andre varer til Hvitstens kolonialer ble sendt med bussen, både fra Vestby og Drøbak. Det var også medisinutsalg i Hvitsten, og medisinene ble sendt med bussen fra apoteket i Drøbak. Spann med melk ble lastet om bord i bussen og sendt til meieriet i Vestby. Etter hvert som leverandørene begynte å kjøre ut varene selv, dabbet godstrafikken med bussen av og opphørte til slutt helt. 

Direkte busser til Oslo 

Fjordbåten ”Oscarsborg II” hadde i mange år seilt til Son om sommeren. Underveis anløp den både Hvitsten, Krokstrand og Kjøvangen. Den siste sommeren båten seilte var i 1953. Båten ble tatt ut av trafikk og sendt til opphugging, og det var ikke aktuelt å anskaffe en ny båt for å opprettholde ruta. Sommeren 1954 begynte Schau å kjøre direkte busser mellom Hvitsten og Oslo i helgene. Denne ruta ble kjørt i tiden april/mai til ut oktober. Oslofolk som skulle tilbringe helgen i Hvitsten kunne reise med direkte buss til Hvitsten etter at arbeidsuka var over på lørdag (senere fredag) og hjem igjen søndag kveld. Det var også en avgang fra Hvitsten til Oslo mandag morgen de første årene ruta ble kjørt. Trafikken med denne ruta var stor, og det måtte ofte kjøres flere busser på en avgang. Enkelte søndager måtte det settes inn syv busser på kveldsavgangen, men da måtte Schau leie inn busser fra andre busselskaper. 

Etter at restriksjonene på bilsalget ble opphevet i 1960, kom en nedgang i trafikken med ruta til Hvitsten. Sommeren 1979 ble ruta direkte til og fra Oslo i helgene kjørt for siste gang. Man skulle tro at trafikkgrunnlaget for den daglige avgangen fra Vestby til Drøbak om Hvitsten om formiddagen og tilbake tidlig om ettermiddagen ville forsvinne etter hvert som bil ble allemannseie. Likevel ble den daglige avgangen til og fra Drøbak opprettholdt til langt ut i 1990-årene. 

• 

• 

Til Pepperstad og Randem 

På slutten av 1970-årene startet utbyggingen av boligfeltet Pepperstad Skog. Mange av de som bosatte seg her arbeidet i Oslo, og reiste med tog til arbeid. I 1980 begynte bussene å kjøre om Pepperstad Skog. Året etter begynte Schaus Transport å kjøre bussrute til Randem. Samtidig ble Stor-Oslo Lokaltrafikk (nåværende Ruter) opprettet, og busslinjen til Pepperstad, Hvitsten og Drøbak fikk linjenummer 921. I dag er det strekningene mellom Vestby og Randem og Pepperstad som har flest reisende og flest avganger. Etter at Norwegian Outlet åpnet, har bussen til Randem fått snuplass like utenfor. Bussforbindelsen til Randem og Pepperstad er forholdsvis god, også i helgene.

• 

•