SS Pacific — skipet som forsvant

SS Pacific har vært navn på flere skip. Ett av dem seilte i rute mellom Liverpool og New York. Den 23. januar 1856 seilte passasjerskipet SS Pacific fra Liverpool. Skipet skulle til New York. Det kom aldri fram, og ingen vet hva som hendte med skipet. 

Tidlig på 1800-tallet ble de første dampskipene med skovlhjul tatt i bruk. Skipene ble ofte bygget som tradisjonelle seilskip, og hadde en dampmaskin om bord. De kunne både seiles og kjøres med dampmaskin. Det første slike fartøy som krysset Atlanterhavet var SS Savannah i 1819. Hjuldamperen SS Sirius var det første skipet som krysset Atlanterhavet utelukkende med dampkraft. Det skjedde i 1838. 

På midten av 1800-tallet ble stadig flere dampskip tatt i bruk, og rederiene konkurrerte om å tilby raskere og mer komfortabel overfart. Utmerkelsen The Blue Riband, eller Atlanterhavets blå bånd, ble innført på denne tiden. Utmerkelsen ble tildelt det skipet som hadde foretatt den raskeste turen over Atlanterhavet. 

Passasjerfartøy som krysset Atlanterhavet hadde ofte med post. Det var britiske rederier som var dominerende når det gjaldt posttransport. Særlig rederiet Cunard Line. Dampskip som også fraktet post for Royal Mail hadde bokstavene RMS (Royal Mail Steamer) foran skipsnavnet. Amerikanske myndigheter bevilget penger til å subsidiere amerikanske rederier mot at rederiene fraktet post for US Mail mellom havnebyer i USA og Nord-Europa. 

Det amerikanske rederiet Collins Line fikk penger for å frakte post for US Mail mellom Liverpool og New York. Collins Line ble grunnlagt av Israel Collins i 1818, og ble bygget opp videre av hans sønn Edward Knight Collins. Rederiet ble etter hvert en konkurrent til det britiske rederiet Cunard Line, som i tillegg til passasjerer fraktet post for Royal Mail. 

Fire søsterskip

SS Pacific ble bygget av Brown & Bell i New York, og ble sjøsatt i februar 1849. Dampmaskinen ble bygget av Allaire Iron Works i New York. Skipets lengde var 281 fot som tilsvarer 85,6 meter. Vekten var 2707 bruttoregistertonn. SS Pacific kunne ta 200 passasjerer i 1. klasse. Skipene var beregnet på de bedre lag i befolkningen. I 1851 ble det også bygget plass til 80 passasjerer i 2. klasse ombord på SS Pacific. Skipets besetning var på 141 personer. I tillegg ble det på samme tid bygget tre søsterskip som var av samme type som SS Pacific, og nesten identiske med dette skipet. De fire skipene kunne med letthet bygges om til krigsskip hvis det skulle bli nødvendig. 

Søsterskipene var SS Atlantic bygget av William H. Brown i New York, og sjøsatt 1. februar 1849. SS Arctic bygget av William H. Brown og sjøsatt i januar 1850. SS Baltic ble bygget av Bell & Brown og ble sjøsatt i 1850. Disse var luksuriøse og raskere enn andre dampskip som hadde seilt på de samme strekningene til da. 

Skipene hadde et skovlhjul på hver side. I tillegg til to dampmaskiner hadde skipene tre fullriggede master, slik at de også kunne seiles. Skrogene var bygget i tre.  

Mellom Liverpool og New York

Skipene seilte i rute mellom Liverpool og New York. Jomfruturen til SS Pacific gikk fra New York 25. mai 1850 til Liverpool. Samme år fikk SS Pacific Atlanterhavets blå bånd, The Blue Riband, fordi hun var skipet med høyest gjennomsnittshastighet over Atlanterhavet. Det hadde hun nesten et år, før søsterskipet SS Baltic overtok det året etter. De fire skipene hadde to dampmaskiner hver. Hvis den ene skulle gå i stykker, kunne en maskin gi kraft til begge skovlhjulene. Skipets toppfart var omtrent 12,5 knop. Den 4. desember 1852 ble mange skipbrudne sjøfolk fra barken Jesse Stevens reddet om bord i SS Pacific etter et kraftig uvær. 

Collins Line fraktet passasjerer og post mellom Liverpool og New York med sine fire hjuldampere. Formelt het rederiet New York and Liverpool United States Mail Steamship Company. Den 27. september 1854 kolliderte SS Arctic med det franske skipet SS Vesta 50 miles fra Newfoundland. SS Arctic sank, og 300 personer omkom. Denne katastrofen ble et stort tilbakeslag for Collins Line. 

SS Pacific forsvinner

Den 23. januar 1856 seilte SS Pacific fra Liverpool med 45 passasjerer og et mannskap på 141 personer. Asa Eldridge var skipets kaptein. Skipet kom aldri fram til New York. Flere skip ble sendt ut for å lete, men SS Pacific var sporløst forsvunnet. Dette var i en tid hvor det ikke fantes trådløs telegraf eller radio. Nødraketter fantes, men da må de kunne observeres fra andre skip. Hvorvidt SS Pacific hadde nødraketter om bord eller ikke, er ukjent. Dersom det ikke var andre skip i nærheten, var det ingen mulighet til å få hjelp. 

Den eneste ledetråd man har, er en flaske med et brev. Flasken ble funnet på Hebridene i 1861. Brevet lød slik:

«On board the Pacific from Liverpool to N. Y. Ship going down. Confusion on board — icebergs around us on every side. I know I cannot escape. I write the cause of our loss that friends may not live in suspense. The finder will please get it published. W. M. «GRAHAM.»

Passasjerlista for SS Pacifics avgang fra Liverpool ble undersøkt, og det var en passasjer om bord som het William Graham. Han var kaptein, og skulle til New York for å ta kommandoen over et annet skip. 

Collins Line går konkurs. 

Senere i 1856 ble SS Adriatic sjøsatt. Dette var rederiets femte passasjerskip med dampmaskin. Flere tekniske problemer førte til at jomfruturen kom senere i gang enn planlagt. Tapene av Pacific og Arctic hadde tæret mye på rederiets økonomi, og bare to år senere gikk Collins Line konkurs. Den 1. april 1858 innstilte rederiet alle seilaser med sine skip. Det nye SS Adriatic og de andre gjenværende skipene til Collins Line ble solgt på auksjon.

Siden SS Pacific forsvant sporløst, og det ikke var noen overlevende, vet vi ikke hva som skjedde eller hvor vraket befinner seg. Hvis det som stod i brevet som ble funnet i flasken var riktig, kan vi ikke utelukke at SS Pacific kolliderte med et isfjell, og sank som følge av dette. I så fall er det mest sannsynlig at det har skjedd i området øst for Newfoundland. Det hadde vært mange isfjell i området utenfor Newfoundland den vinteren, og det antas at flere skip gikk ned etter kollisjoner med isfjell.