Sir Charles Fox, sporvekselens oppfinner

Egentlig skulle Charles Fox bli lege som sin far. I stedet satset han på jernbane. I 1832 fikk han patent på en svært viktig oppfinnelse: Sporvekselen. 

Charles Fox ble født i Derby i England den 11. mars 1810, og var den yngste av de fem sønnene til legen Dr. Francis Fox. Unge Charles begynte på medisinstudier for å bli lege som sin far. På den tiden var jernbaner med damplokomotiver noe helt nytt. George Stephenson, John Blenkinsop, Timothy Hackworth og andre konstruktører hadde bygget flere damplokomotiver. Flere gruver og større jernverk hadde baner hvor vognene ble trukket av hester. Flere eiere av slike baner var interessert i å gå bort fra hester, og heller bruke damplokomotiver som trekkraft. Charles Fox begynte å interessere seg mer og mer for jernbane og lokomotiver, og han sluttet på medisinstudiene da han var 19 år gammel. 

«Novelty» på Rainhill

Etter å ha lagt medisinstudiene på hylla, begynte Fox i lære hos den  svensk-amerikanske ingeniøren og oppfinneren John Ericsson i Liverpool. Ericsson jobbet sammen med en annen ingeniør og oppfinner, John Braithwaite. George Spencer var veileder for unge Charles Fox. John Braithwaite arbeidet bl.a. med å konstruere mobile dampdrevne vannpumper til brannslukking. 

Sammen med Ericsson og Braithwaite var Charles Fox med på å bygge lokomotivet «Novelty», som deltok i lokomotivkonkurransen på Rainhill, som pågikk fra 6. til 14. oktober 1829. «Novelty» klarte å kjøre opp til 28 mph, 45 km/t, og det var Fox selv som kjørte. «Novelty» var en favoritt blant publikum, helt til et kjelrør ble skadet. «Novelty» var det siste lokomotivet som røk ut av konkurransen, der George Stephensons «Rocket» var det eneste lokomotivet som fullførte. Så fikk Ericsson og Braithwaite vite om lokomotivkonkurransen på Rainhill ved en tilfeldighet, og hadde visstnok bare 6 uker på seg til å bygge et lokomotiv. 

Charles Fox ble ansatt på Liverpool and Manchester Railway, og var til stede ved banens åpning den 15. september 1830. Liverpool and Manchester Railway var den første jernbanen i verden som utelukkende var trafikkert av tog trukket av damplokomotiver. Dessuten hadde banen blitt bygget dobbeltsporet hele veien. 

I 1830 giftet Fox seg med Mary Brookhouse. De fikk tre sønner og en datter. To av sønnene, Francis Fox og Charles Douglas Fox, ble ingeniører som sin far. 

Sporvekselen

Et problem man ennå ikke hadde en effektiv løsning på da Liverpool and Manchester Railway åpnet i 1830, var å kjøre rullende materiell fra ett spor og over på et annet. På godsstasjoner og jernbanetomter ble det anlagt små svingskiver hvor vogner ble snudd 90 grader og skjøvet ut på et spor som gikk på tvers av de andre sporene. Så ble vognene igjen snudd 90 grader på en annen svingskive for å få dem inn på riktig spor. Dette var tungvint og tidkrevende. En del industribaner på den tiden hadde primitive former for sporveksler der et stykke av skinnegangen ble skjøvet fram og tilbake. For vogner som ble trukket av hester kunne det nok fungere, men det var ikke særlig godt egnet for damplokomotiver med vekt på flere tonn. 

Det var Charles Fox som løste problemet, og som konstruerte sporvekselen slik vi kjenner den i dag, med skinnekryss og bevegelige tunger. Den ene tungen er rett og den andre er buet. Fox fikk patent på sporvekselen i 1832. Railway points som de ble kalt i Storbritannia, mens amerikanerne kaller den railroad switches eller turnouts. De bevegelige tungene kalles blades på engelsk. Dermed slapp man tidkrevende bruk av små svingskiver og de langt mer primitive løsningene med skinnestykker som ble skjøvet fram og tilbake. Sporvekselen som Fox konstruerte var langt sikrere mot avsporinger enn de primitive løsningene man hadde på de aller første jernbanene. Dessuten kunne sporvekslene betjenes fra et stillverk. 

London and Birmingham Railway

I 1834 ble Charles Fox ansatt som ingeniør for London and Birmingham Railway, som da var under bygging. Det var Robert Stephenson som ansatte Fox. Ett av de prosjektene som Fox arbeidet med var tunnelen ved Watford og strekningen mellom Camden Town og endestasjonen Euston i London. Den strekningen hadde en sterk stigning, og de lokomotivene som London and Birmingham Railway hadde var ikke kraftige nok til å trekke tog opp der. Vognene ble trukket opp og firt ned med tykke tau, inntil man fikk større og bedre lokomotiver. Fox hadde også ansvaret for takkonstruksjonen på Euston stasjon. Fox ble tatt opp som medlem av Institution of Civil Engineers i 1838, mens han arbeidet for London and Birmingham Railway. Fox utarbeidet korrekte prinsipper for bygging av stein- og mursteinsbruer hvor selve buen var på skrå. Skew bridge, som det heter på engelsk. 

Fox, Henderson & Co.

I 1830- og 40-årene hadde utviklingen av jernbanen kommet i gang for alvor, både i Storbritannia og andre land. Charles Fox gikk i kompaniskap med Francis Bramah, og sammen startet de ingeniørfirmaet Bramah, Fox & Co. I 1841 kom John Henderson med i firmaet, og etter at Francis Bramah døde, ble navnet endret til Fox, Henderson & Co. Firmaet spesialiserte seg på jernbaneteknologi, jernbaneutstyr og jernbanerelaterte konstruksjoner, samt kraner og tanker. Hovedkontoret lå i London, og de hadde fabrikker i Smethwick i Midlands og Renfrew i Skottland. 

Fox, Henderson & Co. var involvert i bygging av jernbaner både i Storbritannia og andre land. De hadde konstruert flere jernbanebruer, og de for store takkonstruksjoner på mange større jernbanestasjoner. Den enorme takkonstruksjonen på Paddington stasjon i London, som ble ferdigstilt i 1854, var det Fox, Henderson & Co som hadde konstruert. Den tyske oppfinneren William Siemens hadde utviklet en rekke forbedringer for dampmaskiner, og samarbeidet med Fox, Henderson & Co. med produksjonen. 

Det som Fox, Henderson & Co. huskes best for, hadde ikke noe med jernbane å gjøre. Det var Crystal Palace som ble ferdigstilt i Hyde Park i London til den store verdensutstillingen i 1851. Byggingen tok 9 måneder. Det var bl.a. for byggingen av Crystal Palace at Fox ble adlet og fikk sin Sir-tittel. Dessverre hadde Fox, Henderson & Co. hatt store økonomiske tap på jernbaneutbygging på Sjælland i Danmark. Dette førte til at selskapet gikk konkurs i 1856. 

Freeman Fox & Partners, Hyder Consulting

Konkursen i 1856 stoppet ikke Sir Charles Fox. Sammen med sønnene Charles Douglas og Francis Fox fortsatte han sitt arbeid som ingeniør, og opprettet firmaet Sir Charles Fox and Sons. Firmaet skiftet navn til Freeman Fox & Partners. De hadde ansvaret for konstruksjonen av en rekke større og mindre jernbanebruer både i Storbritannia og i flere andre land. Sir Charles Fox ble ekspert på smalsporbaner, og var med på å bygge smalsporbaner i flere land. Sammen med George Berkley konstruerte han den første smalsporbanen i India. De konstruerte også flere smalsporbaner i andre land som Australia, Canada og Sør-Afrika. 

Den 11. juni 1874 døde Sir. Charles Fox i Blackheath, ikke så langt fra Greenwich øst i London. Firmaet Freeman Fox and Sons ble senere en del av Hyder Consulting.