Planer om tunnel til Irland

Fra 1870-årene og fram til vår egen tid har det blitt fremmet en rekke forslag om å bygge jernbanetunnel mellom Skottland og Irland. Siste forslag kom i 2021, og ble skrinlagt senere samme år.

Den 13. februar 2021 meddelte The Guardian at britiske High Speed Rail Group hadde foreslått å bygge en jernbanetunnel mellom Stranraer i Skottland og Larne nord for Belfast i Nord-Irland. Også bru for både vei og jernbane er blitt foreslått som alternativ i nyere tid. Mellom disse byene er det ca 52 km i luftlinje, og det var nok flere som så for seg en forbindelse med både vei og jernbane etter mønster av Øresundsforbindelsen mellom Sverige og Danmark. 

Jernbanene i Irland har en bredere sporvidde enn de britiske; 5 fot og 3 tommer (1600 mm). De britiske jernbanene har det vi kaller normal sporvidde, 4 fot 8 ½ tomme (1435 mm). Disse sporviddene ble fastsatt i en lov fra 1846, The Railway Regulation (Gauge) Act. Gauge er engelsk for sporvidde på jernbane.

Forskjellige sporvidder ville imidlertid være det minste problemet man ville støte på dersom en tunnel under Irskesjøen skulle bygges. Utenfor kysten ved Stranraer er ei renne, Beaufort’s Dyke, som er nesten 300 meter dyp på det dypeste. Man kunne ha lagt tunnelen utenom de virkelig dype stedene i Beaufort’s Dyke, men man måtte likevel ha bygget den på steder der havet er ned til 100-130 meter dypt. 

Stranraer-Larne

Dette hindret ikke ingeniører og politikere i å se på mulighetene for å bygge tunnel under Irskesjøen. Allerede i 1870- og 80-årene så flere ingeniører og politikere på mulighetene for å bygge jernbanetunnel mellom Skottland og Irland. I 1890 la ingeniøren Luke Livingston Macassey fram flere alternative planforslag for jernbanetunnel mellom Skottland og det nordlige Irland ved Stranraer-Larne, alternativt mellom Kintyre og nordøst i grevskapet Antrim på irsk side. Macassey planla å utstyre tunnelen med vanntette porter som kunne stenges dersom vann skulle trenge inn. Også ventilasjon for å få ut røyken fra kullfyrte lokomotiver hadde Macassey utarbeidet planer for. 

Stranraer-Larne

Dette hindret ikke ingeniører og politikere i å se på mulighetene for å bygge tunnel under Irskesjøen. Allerede i 1870- og 80-årene så flere ingeniører og politikere på mulighetene for å bygge jernbanetunnel mellom Skottland og Irland. I 1890 la ingeniøren Luke Livingston Macassey fram flere alternative planforslag for jernbanetunnel mellom Skottland og det nordlige Irland ved Stranraer-Larne, alternativt mellom Kintyre og nordøst i grevskapet Antrim på irsk side. Macassey planla å utstyre tunnelen med vanntette porter som kunne stenges dersom vann skulle trenge inn. Også ventilasjon for å få ut røyken fra kullfyrte lokomotiver hadde Macassey utarbeidet planer for. 

Den irske jernbaneingeniøren James Barton la i 1901 fram sitt forslag til tunnel mellom Stranraer og Larne. Barton hadde i sine planer unngått Beaufort’s Dyke, og forslaget fra 2021 har mange likhetstrekk med Bartons forslag fra 1901. 

I 1915 kom forslaget om tunnel opp på ny. Denne gangen av den skotske forretningsmannen og politikeren Gershom Stewart. Også denne gangen ble forslaget forkastet, men Stewart foreslo tunnel igjen i 1918.Han foreslo å sette tyske krigsfanger til jobben. Dette ble det ikke noe av. Ideen om en landfast forbindelse både i tunnel under og bru over Irskesjøen har vært luftet flere ganger, både i det 20. og 21. århundre. I 1954 behandlet senatet i Nord-Irland et forslag om en jernbanetunnel til Skottland. Et annet forslag ble fremmet av en representant fra Nord-Irland i Underhuset to år senere. 

Kintyre Route

Det er strekningen Stranraer-Larne som ble ansett som det mest sannsynlige for en tunnel under Irskesjøen. Tre andre strekninger er også blitt foreslått. Mellom halvøya Kintyre i Skottland og nordøst i grevskapet Antrim i Nord-Irland er avstanden over havet om lag 20 km på det smaleste. Denne muligheten ble også undersøkt av Luke Livingston Macassey i 1890, som et alternativ til Stranraer-Larne. Den er også blitt foreslått i nyere tid. Dersom ruta over Kintyre hadde blitt valgt, måtte man bygge en lang ny jernbanelinje gjennom tynt befolkede områder på begge sider. Havet er 130-150 meter dypt i området. 

Fishguard-Rosslare, Tuskar Route

Institution of Engineers of Ireland la i 2004 fram Vision of Transport for Ireland. En av ideene som ble fremmet der var en jernbanetunnel mellom Fishguard sørvest i Wales og Rosslare sørøst i Irland, og forslag til høyhastighetsbaner mellom Belfast, Dublin og Cork. Det er 97 km i luftlinje mellom havnene i Fishguard og Rosslare, og 85 km i luftlinje mellom Rosslare og St. Davids vest for Fishguard. 

En tunnel under sjøen her ville blitt om lag 90 km lang, kanskje opp mot 100 km, og havdybden i området er litt over 100 meter på det dypeste. Jernbanelinjene på begge sider hadde måttet oppgraderes, særlig jernbanen mellom Rosslare og Dublin i Irland, men også jernbanen til Fishguard hadde man måttet oppgradere. 

Holyhead-Dublin, Irish Mail Route

Mellom Holyhead og sentrum av Dublin er det ca 107 km i luftlinje. Transport Research Centre fremmet i 2014 en idé om en tunnel under Irskesjøen mellom Dublin og Holyhead nordvest i Wales. Tunnelen ville blitt opp mot 100-110 km lang, men man kunne i mye større grad ha benyttet eksisterende infrastruktur på begge sider. Dessuten ville dette blitt korteste vei mellom London og Dublin. 

Den 26. mai 2021 kunne man lese i New Civil Engineer at en tunnel mellom nordlige Wales og Dublin-området var mer attraktiv enn en tunnel fra Skottland. I 2021 ble dette tunnel-alternativet foreslått som et alternativ til Stranraer-Larne. 

I en ikke publisert studie fra British Tunneling Society i 2020 er det også sett på muligheten av en tunnel fra Whitehaven i Cumbria, nordvest i England til Isle Of Man,  og en tunnel fra Isle Of Man til Strangford i grevskapet Down, sørøst for Belfast. Da hadde man måttet bygge to tunneler som hver hadde blitt minst 60 km lange. Dette alternativet ville ha blitt det desidert dyreste. 

For dyrt i forhold til nytten

Felles for de foreslåtte alternativene er at havdybdene er mer enn 100 meter i store områder. Flere steder er dybden ned til 130 meter. Til sammenligning er tunnelen under Den Engelske Kanal 75 meter under havnivå på det dypeste. Ei bru mellom Stranraer og Larne har blitt foreslått som alternativ til tunnel i nyere tid. Ei slik bru hadde måttet bygges med vegger og tak for å beskytte biler og tog mot vær og vind. 

I havet vest for Stranraer ble det dumpet en million tonn med ammunisjon over et større område like etter 2. verdenskrig. Også flere tonn med atomavfall ble dumpet der i 1950-årene. Dette måtte man ha tatt hensyn til dersom man skulle bygge tunnel eller bru mellom Stranraer og Larne. 

Network Rail, ledet av Sir Peter Hendy, kom fram til at det ville koste 209 milliarder pund å bygge en tunnel mellom Skottland og Nord-Irland. Å bygge ei bru som et alternativ er anslått til å koste 335 milliarder pund. Trafikkgrunnlaget for en tunnel under Irskesjøen er alt for lite til at et så kostbart prosjekt kan forsvares. Høsten 2021 ble planene om både tunnel og bru skrinlagt.